Beregn rett pris for honningen

Beregn riktig pris for honningen.

Om en kaller seg hobbybirøkter og ikke fører regnskap bør alle etter min mening holde greie på kostnadene. De vil selvsagt variere fra bigård til bigårdavhengig av kubetall, trekkforhold, dyktighet etc. i den sammenheng er et av de viktigste målene å finne enhetskostnadene, altså hvor mye koster det meg å produsere et kg honning? For en liten birøkter blir selvsagt enhetskostnadene høye og med økende kubetall synker selvsagt kostnadene. Ved et visst kubetall vil en møte det som kalles sprangvise kostnader, det skyldes behovet for nye investeringer i driftsmidler som slyngeromsutsyr, driftsfaciliteter, transportinnretninger, etc. Da må en produsere en viss mengde honning i tillegg for å forsvare investeringene, og det kan tenkes at enhetskostnadene stiger.

Enhetskostnadene er nødvendig å ha oversikt over for å kunne bestemme rett honning pris. Uten blir det bare synsing. Honningen selges inn i flere markeder. Vi har oppkjøpere, detaljister og direktesalg til forbrukere. I landbruket er det iflg. Statistisk Sentralbyrå vanlig med en avanse på ca. 32 %, og for detaljisten ca. 20 %.

For birøkteren eller den som selger honningen er det viktig å ha varekunnskap. En må kunne forklare kunden hvordan honningen er fremstilt, hva den består av, osv. Hvorfor honningen er lys eller mørk og hva forskjellene betyr for dens egenskaper.

Beregninger jeg har presentert tidligere i Birøkteren for noen år siden viser at Break-even, altså det punkt hvor der verken er fortjeneste eller tap, ligger på ca. kr. 90,- per kg til birøkteren i et gjennomsnittsår. Da er både lønn og avskrivinger tatt med i kostnadene. Kubetallet var på ca. 40 og på Vestlandet. I dag ligger enhetskostnadene til sammenligning for samme kubetall og samme sted ca. 125 per kg. Om det korrekte tallet er større eller mindre er ikke viktig, og vil selvsagt kunne variere fra birøkter til birøkter og fra landsdel til landsdel, osv.

Til nevnte pris ville oppkjøperne få inn all den honningen de ønsket om de var villige til å betale. Det er et faktum at oppkjøperne, unntatt noen få, ikke betaler det birøkterne trenger for å kunne drive lønnsomt og paradokset er at ”alle” ønsker at oppkjøperne kan ta imot honningen deres. De store birøkterne har strengt tatt ikke noe valg.

Ser vi på Manukahonningen selges den i helsekostforretninger for omkring 15000,- per kg. Dette kan gjøres både grunnet markedsføring og dokumentasjon på dens egenskaper. De spesielle egenskapene til Manuka honningen skyldes et svært høyt naturlig innhold av det bakteriehemmende stoffet metylglyoksal, men dette finnes jo også i andre honningtyper, om enn ikke påvist i like store mengder.

Norsk honning er vel blantnoen av verdens reneste naturprodukt fritt for forurensninger, og vi birøktere bør kunne bruke denne honningen på en annen måte enn å spre birøkternes unike vare i hyllene til de store kjedene til lavest mulig pris, i konkurranse med annet søtt og mindreverdig pålegg tilsatt konserveringsmidler og evt. genmodifisert. Den norske honningen burde markedsføres som et helseprodukt og kanaliseres til helsekostforretninger. Honning og de øvrige produkter fra bier er nemlig helsekost, og bør oppfattes av forbrukere som det.

Analyser av irsk lynghonning har vist at den har høyere verdier av metylglyoksal enn Manuka og prisnivået på irsk lynghonning har økt fra 150 til 1000 på få år, og er planlagt å økes til høyere pris enn Manuka, dette finner du fyldig informasjon om annet sted på hjemmeside. Les mer under honning.

Bienes helseprodukter er ikke bare honning. Alt som er i kuben kan spises unntatt kassen og rammene. Propolis og voks, bi gift, dronelarver og biene selv, alt kan spises og har dokumenterte helseeffekter og brukes innen apiterapi. I tillegg til honningen kan birøkteren utvide produktspekteret. Informasjon og opplæring er tilgjengelig.

Skal norske birøktere overleve, må prisene opp. Det kan neppe gjøres ved volumsalg til de store kjedene. Det bør da være lett å innse at fremtiden i birøkten ligger på helseplanet, og da ikke i volum, men i pris og en unik kvalitet.

Hellesøy, 01.112.21

John Strandabø

t