Eksempel på automatisk slyngelinje, her med slissemaskin som både skreller og løsner honningen

MODERNE BIRØKT

Norsk birøkt drives i dag stort sett som for mange 10-år siden, og tross noen forbedringer og noe modernisering er det fortsatt rikelig rom for modernisering av næringen og i hovedsak da ved automasjon i behandling av honningen. men også når det gjelder materiell. I birøkt som i andre næringer kan vi skjelne mellom kapitalintensiv og arbeidsintensiv drift, og med de høye lønninger vi har i vårt land og om birøkteren skal kunne regne seg en anstendig timelønn, vil vi på flere områder bli tvunget inn i kapitalintensiv drift, og det vil i praksis bety å produsere mest mulig honning ved minst mulig arbeidsinnsats. Investeringene vi da gjør bør være fokusert på å rydde av veien flaskehalser i produksjonen og frigjøre tid for andre formål. Vi bør i den grad det er praktisk mulig holde oversikt over tidsforbruket og maskinkostnadene for å finne enhetskostnadene, og i klartekst er det sum av produksjonskostnadene per kg leveringsklar honning. I tillegg kommer salgskostnadene.

Med dette for øyet kan vi tenke gjennom om vi ønsker å drive som vi gjør og er fornøyd med det eller om vi kan tenke oss en mer moderne drift. Flere forhold spiller her inn, og om en kommer frem til at det må bli modernisering, bør konseptet være grundig gjennomtenkt for at best mulig resultat skal oppnås. Resultatet ved modernisering bør føre til økt kapasitet og/eller økt timelønn, og ikke minst bedre kvalitet på det ferdige produkt.

Uansett hvordan den enkelte driver sin birøkt, er det den honningen som høstes som skal bære kostnadene ved investeringene. Denne delen av driften vil nok til en viss grad alltid bli arbeidsintensiv, men også her finnes det hjelpemidler som letter driften, særlig innen transport og løfting.

Når det kommer til behandling av honningen, er det her vi kan investere for å korte ned arbeidstiden, og arbeidstiden bør absolutt kortest ned for å bevare honningens kvalitet i størst mulig grad. For et stort antall hobbybirøktere spiller det liten rolle om det tar en eller 10 dager å slynge, men for den yrkesbetonte birøkten må en forholde seg profesjonelt til det en holder på med, dvs. at en må se på sine timekostnader og andre driftskostnader og stadig søke forenklinger rettet mot lønnsomhet og bedre kvalitet på produktet.

Med profesjonelt utstyr kan en mann slynge, sile og tappe 2-3 tonn honning per dag, eller ca. 1000 tavler. For en birøkter med omkring 200 produksjonskuber, som hittil har vært regnet som basis for et årsverk i birøkt, er hele prosessen unnagjort i løpet av få dager mot flere uker eller måneder tidligere. Sagt på en annen måte vil investeringene muliggjøre en større økning i kubetallet, om det er ønskelig.

Flere birøktere som er i prosessen med å gå fra hobbybirøkt til profesjonell birøkt har anmodet meg om å gi en oversikt over det utstyret en kan trenge til et effektivt slyngerom. Dette vil på ingen måte kunne bli en fasit, for behovene er forskjellige og mulighetene så mange. Fordelene ved automatisering av prosessen er innlysende når en er kommet opp i en størrelse som kan forsvare investeringen.

PROSESSEN

1. Kassene som er høstet plasseres i et tørt lager før varmekabinettet. I praksis bringer en inn de øverste skattekassene fra en bigård, og med bitømmer på kan neste kasse bringes inn påfølgende dag, etc. Det tørre inn-lageret bør være minst like stort som varmekabinettet.
2. Varmekabinettet kan være fast montert eller transportabelt, og kunne romme det antall tavler en ser for seg i en økt. Om en tar sikte på å slynge et antall av 1000 tavler daglig, må varmekabinettet kunne romme 100 kasser, og vil kanskje være et godt isolert rom tilknyttet slyngerommet. Kassene må være arrangert slik at en oppnår ventilasjon, og de kan for eksempel plasseres på et bunnbrett, 5-6 i høyden, og stables så høyt det er praktisk å løfte. Det er praktisk å stable kassene på småtraller 47 x 47 cm med svingbare hjul. På trallene kan en sette bunnbrett med nettingbunn og kassene på disse og et bunnbrett opp-ned på toppen, slik at en får luftgjennomgang. I dette eksempelet opptar kassene ca. 5 m², og i tillegg bør en ha nødvendig plass for tilkomst. Kassene må stå i varmekabinettet ca. et døgn for å være sikker på at enn har tilstrekkelig kjernetemperatur på honningen. Vanninnholdet bør kontrolleres for hver eneste kasse og om nødvendig kan kassene få noe mer tid i varmekabinettet om vanninnholdet er for høyt. Evt. tørking må skje før en slynger. En lufttørker er absolutt en fordel å bruke i kabinettet. Fuktighet og temperatur må kunne kontrolleres og rommet være godt isolert, og bier som evt. har fulgt kassene inn må kunne fly ut gjennom et vindu innrettet med bifelle.
3. Slyngerommet må være hygienisk og bitett og isolert for å kunne holde på varmen. Slyngerommet bør ligge inntil varmekabinettet og temperaturen i lynghonningen bør være 27 ^o C, og må holde denne temperaturen i slynga. Fuktigheten i honningen bør ideelt sett ligge på ca. 19 RF%. Rommet må kunne oppvarmes elektrisk, og ha tilstrekkelig med stikkontakter, plassert oppe på veggene, ikke ved gulvet. De fleste maskiner som brukes er 220 V. Varmetapet fra et stort rom er større enn fra et lite, og derfor skal slyngerommet ikke være større enn nødvendig med plass nok for den eller de som skal arbeide der.

Tavlene som høstes bør være minimum 2/3 forseglet, og forseglingen kan skrelles for hånd med gaffel eller høvel, eller maskinelt, og det er bare automatisk maskinell skrelling som er aktuelt i en moderne slyngelinje. For dette formål finnes flere maskiner i forskjellige prisklasser, men som eksempel her er benyttet Königins automatiske skrellemaskin, med kapasitet 350 tavler per time. Knivene kan være kalde eller oppvarmede, og på automatiske anlegg brukes som regel oppvarmede kniver, grunnet større kapasitet og nødvendigheten av at skrellevoksen renner hurtig av knivene. Kapasiteten kan justeres og innstilles så den passer til den automatiske løsnerens kapasitet, eller litt lavere enn den. Hastigheten på de oppvarmede vibrerende knivene er fast, mens kapasiteten på skrellemaskinen justeres ved å stille hastigheten på fremtrekket for kjedene. som er vist på bildet er med 1,5 eller 2 m rammestativ (rack). Hver ramme bygger 35 mm og lengden på stativene må velges etter kapasiteten på slynga, som kan være 48, 60 eller 80 rammer med norske mål, med respektive lengder på rammestativet før løsneren 1680, 2100 eller 2800 mm. Skrellemaskinen kan leveres for alle rammetyper. På rammestativet er montert

en drypptrakt, som fører drypp fra honningen og voksrester til voks-skruen, som er vist på samme bildet. Skrellemaskinen kan mates manuelt, eller fra en «deboxer», som løfter alle tavlene opp fra kassen i en operasjon. De tomme kassene kan tas videre på transportrulle eller stables og kjøres bort på sekkehjul. Det kan også leveres halvautomatiske skrellemaskiner, og tidsbesparelsen ved hel- eller halvautomatisk skrellemaskin er betydelig. I mangel av skrellemaskin brukes ofte den manuelle løsneren som kombinert løsner og skrellemaskin.

Honningen som ligger igjen her kan ofte bli opptil 40 % eller mer ved seig lynghonning og det er innlysende at her er mye som kan gjenvinnes og inntjenes ved bedre utstyr.

1. Voksskruen presser honningen ut av skrellevoksen, og honningen som gjenvinnes her er betydelig, en 15-20 %, som ellers ville ha gått tapt. Voksen kan smeltes om til blokkvoks i vokssmelter og honningen som presses ut i skruen renner videre til sump hvorfra den kan pumpes eller gå gjennom separator sammen med honningen som kommer fra slynga. Her gjenvinner en både honning og voks, som begge utgjør ekstra inntjening. 

1. Sump med grovsil og nivåvakt for automatisk start og stopp av pumpe og evt. oppvarming

   Etter voksskruen er det praktisk å ha en sump, og denne kan være samme sumpen som tar imot honningen som renner ut fra slynga, eller egen sump som vist på bildet. Sumpen har skilleplater som holder tilbake evt. voksrester, som flyter opp og kan øses over i trakten til skruen. Den så godt som rene honningen kan pumpes fra sumpen direkte gjennom et mekanisk filter, med valgt filterstørrelse, og transporteres derfra til modning eller tappes på større enheter klar til levering til oppkjøper, eller hvis en velger å separere honningen, pumpes den til en tank, hvorfra den renner eller kan pumpes til separatoren/spinneren. En kan altså velge mellom flere måter å filtrere honningen på, enten ved mekanisk filter eller ved separering, eller ved en kombinasjon av begge.

1. Halvautomatisk løsner er vist her

   Løsneren er plassert i linja etter skrellemaskinen, og vi holder oss her til en helautomatisk løsner av beste merke. Denne oppdager tavlene som leveres fra skrellemaskinen på rammestativet, løfter tavla opp og løsner alle sellene på tavla og setter den slyngeklare tavla ned igjen på rammestativet som ligger i linje med slynga og rammene transporteres videre på kjede frem til slynga. Kapasiteten på løsneren varierer for de forskjellige typer løsnere. For evt. å doble kapasiteten kan en benytte 2 løsnere, men dette er neppe aktuelt for norske bigårder. Vi anbefaler bare anerkjente og utprøvde løsnere, og kjøper disse direkte fra fabrikk og har i tilbudsprosessen en nær og utstrakt dialog med fabrikkene for å sikre at det utstyret som sluttelig tilbys passer sammen med de øvrige fabrikatene i linja.

Budsjettpris for løsner

Manuell løsner                                     50.000,-

Halvautomatisk                                    70.000,-

Helautomatisk                                    170.000,-

1. Oppsamling av stukne tavler før slynga. Her bør være plass til det antall tavler som går i slynga.
   1. For en automatisk slyngelinje er det kun horisontalslynge som er hensiktsmessig. Den fungerer i prinsippet som en radialslynge, med inn- og utmating i toppen fra sidene. I eksempelet her er det benyttet en 48 rammers horisontalslynge fra Königin, men større slynger kan også leveres. Honningen renner fra bunnen av slynga og til sump. Det er hensiktsmessig å benytte en sump der det meste av vokset fjernes. Sumpen kan være med eller uten oppvarming og det er etter vår oppfatning viktig å ha en oppvarmingsmulighet før pumpen, som er neste innretning i prosessen. Vi mener og at det er viktig å velge en pumpe med pressostat for å hindre overbelastning, og lavt støynivå.
   2. Honningen er nå temperert og kan siles direkte. En kan da velge å benytte en separator, som vist ovenfor. Den skiller voks og døde bier fra honningen og ytterligere siling er i mange tilfeller ikke nødvendig. Av disse finnes flere typer, med innløp i bunnen eller i toppen. Som regel har slyngen større kapasitet enn separatoren og honningen må derfor først samles i spann eller tanker for å separeres senere. Prismessig kommer en imidlertid noe bedre ut med mekanisk filtrering, og vi har valgt å presentere et in-line filter fra Thomas Apiculture. Her kan en velge maskestørrelse på den rustfrie filterduken, men med 500 micron får en silt bort de uønskede partikler som evt. måtte finnes i honningen.
   3. Her er vist forskjellige typer in-line filtere med et enkelt filter umontert til venstre. Videre er vist et dobbelt filter med ventiler for valg av filter. Dette er hensiktsmessig når det ikke passer å stanse prosessen for rengjøring av filterinnsats. Videre er vist 2 forskjellige enkle filtere.
   4. Det kan være hensiktsmessig å la honningen gå til en dekanteringstank før den filtreres eller separeres. Denne tanken bør det være litt størrelse på slik at voks og andre lettere deler kan flyte opp sammen med det skum som dannes. Skummet består av proteiner og kolloider og er absolutt et høyverdig produkt, ofte vel så verdifullt som honningen, men etisk sett ønsker vi ikke at skum skal følge med frem til forbruker og i sommerhonning flyter dette raskt opp og kan fjernes. Vi fyller dekanteringstanken fra toppen, og tapper eller pumper ut fra bunnen. Honningen går så videre i fat for levering til oppkjøper eller til oppbevaringstanker og prosess med røring, krystallisering og tapping på glass i forbrukerstørrelser.
   5. I et automatisk anlegg trenger en pumper og tanker, og tappemaskin om en leverer honningen i glass til forbruker eller butikk. De største birøkterne leverer helst på fat, men vil naturlig nok holde av nok til eget bruk, men da blir vel ikke presentasjonen av produktet like viktig.
   6. Hvordan honningen skal oppbevares frem til salg er verdt å tenke på og innrette seg etter anbefalte lagringsparametere. For temperaturens vedkommende regner man at lagring under 10ºC eller over 27ºC er trygt med hensyn til gjæring. Temperaturer mellom 13-18ºC er mest gunstig for utvikling av gjæring. Ved lagring i lengre tid innen dette temperaturintervallet, vil krystallisert honning ofte gå i gjæring, sjøl om den er moden.
   7. I løpet av krystalliseringsprosessen kan vannprosenten stige til 25%, og dermed er det vekstvilkår for gjærcellene. Det er fordi det frigjøres vann når druesukkeret krystalliserer. Vannet fortynner det resterende, flytende sukkeret i blandingen. Alkoholen som utvikles under gjæringen angripes gjerne straks av eddiksyrebakterier og vi vil snart merke sur smak og lukt av honningen. Honning skal lagres kjølig og tørt og for all del med tett lokk. Den beste oppbevaringstemperaturen er 6-10ºC. Og den relative luftfuktigheten skal helst være mellom 50 og 60%. Da har vi tatt hensyn til både enzymene og gjærsoppene