Uforseglet honning - under behandling av biene

OPPLYSTE FORBRUKERE ETTERSPØR NORSK HONNING

Etterspørselen etter honning har vært økende i de senere år, og markedet spør nå etter honningprodukter av mange slag, da større kunnskap hos forbrukeren har gitt innsyn i helseverdien av de forskjellige bieproduktene birøkterne kan skaffe. Ved siden av honningen er det vel voks og propolis de fleste har kjennskap til, men der er mange flere, som heller ikke birøkterne eller matindustrien generelt har god kunnskap om.

Honning inneholder rundt 200 forskjellige analyserte kjemiske forbindelser, men det kan nok finnes atskillig flere. Sammensetningen varierer mest med trekkplanter og årstider. Ukyndig behandling kan imidlertid endre både dens smak og kvalitet.

Honning er overmettet av sukker der artene fruktose og glukose er rapportert å utgjøre omkring 70 % av innholdet. Glykemisk indeks (GI) er lavere enn for farin, og diabetikere kan derfor i mange tilfeller bruke honning uten fare. Enkelt forklart kan en si at honning lagres i leveren og opptas ikke direkte i blodet, slik som farin. Selv en del leger er lite opplyst om dette og kan gi sine pasienter feil råd. Dessverre opplyses ikke GI på matvarer, og diabetikeren og andre forbrukere har derfor liten eller ingen mulighet til å velge sine matvarer ut fra GI. En rekke av stoffene i honning har antioksiderende effekter, og bidrar også til smaksbildet og fargen på honningen. Disse er blant andre fenoliske syrer og flavonoider, visse enzymer (glukose oksidase-katalase), askorbinsyre (C-vit), metabolitter av karotenoider, organiske syrer, produkter av Maillard-reaksjoner, aminosyrer og proteiner. Fenoliske syrer og flavonoider er markører som knytter honningen til visse plantekilder. De fenoliske syrene er ofte derivater av bensosyre eller kanelsyre, mens flavonoidene tilhører flavonoler, flavoner og flavanoler. Disse forbindelsene er viktige siden de bidrar til farge, smak og aroma i honningen, og de tilfører dessuten honningen viktige helsemessige effekter så som redusert inflammasjon og betennelsesdempende egenskaper. Honning er bevislig krefthindrende, i større eller mindre grad, avhengig av innhold.

Varmebehandlet honning taper en del av sine helsebringende egenskaper. Honning som leveres industrielt varmebehandles og er derfor ikke like god i medisinsk henseende som kaldprosessert honning. Når du kjøper honning fra birøkter får de den mest kortreiste honningen, der kvaliteten kommer nærmest opp til den kvalitet biene har produsert, og denne honningen er ikke varmebehandlet.

Det er for lite norsk honning på markedet, og matindustrien importerer en god del honning fra land som Etiopia og Argentina. Denne blir varmebehandlet og kan selges til lavere pris enn den norske, men den opplyste forbruker kjøper likevel den norske honningen, og kjøper helst direkte fra birøkter. Birøktere opplever i dag at de får solgt all sin honning til langt høyere pris enn butikkpris både på norsk og utenlandsk honning.

Høyeste pris oppnås på Manuka-honning fra New Zealand. Prisen er ca. 1000,- per kg i butikk. Det forbrukeren ikke vet er at også denne honningen er varmebehandlet, og har dermed redusert helsebringende effekt.

Den norske lynghonningen er produsert fra felt som ikke sprøytes og som regel langt fra motorveier, byer og industri. Den aller beste kvaliteten får du i tavlehonning, som er akkurat slik biene har laget den.

 

Kurvene viser virkningen på blodsukkeret av stoff med høy kontra lav GI. En ser at stoff med høy GI gir hurtig stigning, mens stoff med lav GI gir lavere verdier, og langtidsvirkning.